Marilyn og Ben Lyon
Ben Lyon var en amerikansk skuespiller som hadde sin storhetstid på 1920- og 1930-tallet. Hans største suksess var hovedrollen i Howard Hughes' storfilm Hell's Angels fra 1930. Rollefiguren han spilte var både bekymringsløs og feig, noe hans dumsnille bror stadig fikk svi for. I en av filmens mest ikoniske scener lar han seg forføre av brorens kjæreste, spilt av en ung Jean Harlow. Hennes rolle som fristerinne ble hennes gjennombrudd som skuespillerinne.
Ben giftet seg med skuespillerkollegaen Bebe Daniels i 1930, og duoen hadde de neste tiårene stor suksess i England med å spille i radio-, TV-serier og filmer sammen.
Etter andre verdenskrig fikk Ben jobb i talentavdelingen i 20th Century Fox. Den 17. juli 1946 klokken 10.30 møtte han den unge modellen Norma Jeane Dougherty, som drømte om å bli skuespillerinne. Nøyaktig hva som gjorde at de møttes er uklart. Det er generelt antatt at det var agenten Helen Ainsworth som hadde arrangert møtet, men ifølge Ben dukket Norma Jeane bare opp en dag uten at de hadde noen avtale på forhånd.
Ben ba Norma Jeane om å lese litt av Judy Hollidays dialog fra filmen Winged Victory, og uttalte i etterkant at «det er Jean Harlow på nytt». Han arrangerte en prøvespilling for henne to dager senere, på settet til Betty Grable-filmen Mother Wore Tights. Ben hadde såpass stor tro på Norma Jeane at han hadde hentet inn fire av filmselskapets beste menn for å få dette gjort. I tillegg ble testen filmet i farger. Studiosjefen Darryl F. Zanuck ble ikke like imponert da han fikk se resultatet av prøvespillingen, men Norma Jeane ble likevel tilbudt sin første filmkontrakt.
Da var det bare en liten detalj som gjenstod. Ben syntes ikke at Norma Jeane Dougherty var noe filmstjernenavn, så dette måtte endres. Han sa at ingen engang var sikker på hvordan etternavnet hennes skulle uttales. Var det «Dok-er-tee», «Dor-rit-tee», «Doe-rit-tee» eller kanskje «Doff-er-tee»? Ettersom ekteskapet mellom Norma Jeane og James Dougherty på dette tidspunktet var over, følte hun ingen tilknytning til dette navnet. Hun foreslo derfor moren Gladys' pikenavn, Monroe, som sitt nye etternavn. Ben var positiv til dette. Dersom det var et bra nok etternavn til en amerikansk president, så var det et bra nok navn til en filmstjerne.
Det nye fornavnet hennes var imidlertid ikke like enkelt. Norma Jeane Monroe ble forkastet, og Norma Monroe var ikke så mye bedre. Ettersom Norma Jeane minnet Ben om Jean Harlow kunne kanskje Jean Monroe være et alternativ. Men hun minnet han også om Broadway-stjernen Marilyn Miller, som han hadde vært forlovet med en kort periode før han møtte Bebe. Norma Jeane likte ikke navnet Marilyn, og mente at det hørtes kunstig og rart ut. Hun holdt en knapp på Jean, ettersom hun var en stor beundrer av Jean Harlow. Ben insisterte imidlertid på at Marilyn passet best til Monroe, og dermed var Marilyn Monroe født.
Marilyn selv var ikke helt fornøyd med sitt nye fornavn, noe som kan forklare hvorfor hun ventet i hele ti år med å endre navnet sitt offisielt. Så sent som i 1955 fortalte hun følgende til journalisten George Carpozi jr.: «Jeg har aldri likt navnet Marilyn. Jeg har ofte ønsket at jeg hadde stått fast på Jean Monroe. Men det er for sent å gjøre noe med det nå, antar jeg.»
Det har blitt hevdet at Bens entusiasme overfor Marilyn var grunnet seksuelle tjenester, men dette har han nektet for. Han husket henne i stedet som en som jobbet hardt for å nå sine mål: «Hun var den mest samvittighetsfulle unge skuespilleren som ble signert av selskapet. Hun brukte all sin tid til å studere, øve og trene, slik at hun skulle være klar når muligheten bød seg.»
Marilyn glemte aldri støtten hun hadde fått fra Ben. Etter at hun hadde blitt stjerne takket hun ham ved å sende et signert bilde med påskriften: «Du oppdaget meg, ga meg et navn og trodde på meg da ingen andre gjorde det. Du har min kjærlighet og takknemlighet for all tid.»
Marilyn møtte Ben igjen under innspillingen av The Seven Year Itch i 1954:
