Norma Jeane - En blogg om Marilyn Monroe

Betty Grable var en av de mest populære pinupene på 1940-tallet og den største kvinnelige stjernen til 20th Century Fox. I 1946 var hun den best betalte kvinnen i USA med en inntekt på 208 000 dollar i året. Betty var spesielt kjent for de lekre beina sine, som hun forsikret hos Lloyd's of London for en million dollar. Selv uttalte hun følgende om beina sine: «Det er to grunner til at jeg er i showbusiness, og jeg står på dem begge.» Da Norma Jeane Dougherty prøvespilte for 20th Century Fox i 1946 var det på settet til Betty-filmen Mother Wore Tights. Dette resulterte i hennes første filmkontrakt. Det har blitt hevdet at den første rollen hennes var i Betty-filmen The Shocking Miss Pilgrim sammen året, og i så fall møttes de to kanskje allerede den gang.

Da 20th Century Fox sikret seg rettighetene til å produsere en nyinnspilling av Gentlemen Prefer Blondes på begynnelsen av 1950-tallet var Betty opprinnelig tiltenkt rollen som Lorelei Lee. Selv var hun også svært interessert i dette. Men Bettys popularitet var dalende, mens Marilyns stjernestatus var økende. I tillegg ville det ha kostet filmselskapet 150 000 dollar å ha Betty i hovedrollen, mens Marilyn var kontraktsforpliktet til en lønn på 1500 dollar i uken, noe som ble rundt 18 000 dollar for hele innspillingen. Marilyn fikk beskjed om at hun hadde fått rollen på bursdagen sin i 1952. Betty fremstod imidlertid ikke som bitter på Marilyn, snarere tvert imot. Da Marilyn fikk krass kritikk for den dristige kjolen som hun hadde brukt på Photoplay-prisutdelingen i 1953 forsvarte Betty henne i media: «Marilyn er det største som har skjedd i Hollywood på flere år. Filmene bare gikk sin gang, men så plutselig, pang, der var Marilyn. Hun er en vitamininnsprøyting i armen på Hollywood. (...) Jeg er ikke misunnelig på Marilyn. Det er plass til oss alle.»

Både Marilyn og Betty deltok på Walter Winchells bursdagsfest i 1953:

I sin neste film, How to Marry a Millionaire, spilte Marilyn mot nettopp Betty. Publisitetsavdelingen hos 20th Century Fox egget opp media i påvente av «Battle of the Blondes». Marilyn ble påminnet om hvor kynisk filminndustrien er. Da hun ble ledet til Bettys garderobe for at de skulle introduseres for hverandre, innså Marilyn at det var filmselskapets lite diskre måte å fortelle Betty at hennes tid som filmdronning var over. Men Marilyn ville ikke være med på dette: «De forsøkte å lede meg til garderoben hennes som om jeg skulle ta over. Jeg kunne ikke gjøre det.» De to blondinene kom likevel strålende overens. Betty sa til Marilyn: «Jeg har hatt mitt, vennen. Gå ut og få ditt. Det er din tur nå.» Marilyns nervøsitet førte imidlertid til noen mindre uhell under innspillingen. I en scene skulle Marilyn dytte Betty forsiktig, men hun tok for hardt i så Betty mistet balansen og falt. En annen gang tråkket Marilyn uheldigvis Betty på tærne. Men det var likevel ingen sure miner. Lauren Bacall, som spilte den tredje hovedrollen i filmen, har fortalt følgende om forholdet mellom de to blondinene: «Noen fotografer og journalister kom innom for å treffe Marilyn da Betty sa: 'Du kan ikke gå ut slik som det der.' [Hun] begynte å lakkere tåneglene hennes. Hvis det hadde vært noen andre enn Marilyn, så hadde hun ikke gjort det.» Betty hadde likevel lite til overs for 20th Century Fox og endte opp med å rive i stykker kontrakten sin. Hun møtte heller ikke opp på premieren til How to Marry a Millionaire.

Marilyn overtok garderoben hennes, Dressing Room M, som lå i Star Building hos 20th Century Fox. Året etter var det imidlertid Marilyn som hadde fått nok av 20th Century Fox. Etter å ha takket nei til en rolle i blant annet How to Be Very, Very Popular, som for øvrig var skrevet spesielt med henne i tankene, forlot hun Hollywood til fordel for New York. Hun tok opp kampen med filmselskapet for å få større kontroll over sin egen karriere. Filmselskapet tok da kontakt med Betty og spurte henne om hun kunne tenke seg å overta Marilyns rolle i How to Be Very, Very Popular, noe hun takket ja til. Det hun ikke visste var at det var Sheree North som hadde fått Marilyns rolle, ettersom filmselskapet håpet at hun kunne erstatte den svært så kravstore Marilyn. Filmen endte imidlertid opp med å floppe fullstendig. Marilyn mente at typecasting hadde vært et problem i Bettys karriere: «Hvordan vet vi hva hun kunne ha fått til dersom hun hadde fått sjansen? (...) Hun kunne ha gjort hva som helst dersom hun hadde hatt større frihet. Jeg har stor respekt for henne.» How to Be Very, Very Popular endte opp med å bli Bettys siste filmrolle.

«Det kan høres rart ut å si det, ettersom hun er død, men vi stod hverandre veldig nær. En gang da vi spilte inn en film sammen fikk jeg en telefon på settet. Den yngste datteren min hadde falt [fra en hest]. Jeg løp hjem og den ene personen jeg kunne ringe til var Marilyn. Hun gjorde veldig mye for å sprite opp filmene, da det stod dårlig til. Det kommer aldri til å komme en ny som henne, når det gjelder utseende, holdning, eller alt mulig.»
- Betty Grable om Marilyn Monroe