An Evening with Marilyn
Den neste boken jeg vil anbefale er bildeboken An Evening with Marilyn. Douglas Kirkland fikk i oppgave å fotografere Marilyn for 25-årsjubileumsutgaven av Look. I løpet at det siste året hadde Marilyn blitt skilt fra Arthur Miller, gjenopptatt vennskapet med Joe DiMaggio og slitt med både fysiske og psykiske problemer. Hun hadde også tydelig gått ned i vekt, etter å ha vært litt større enn vanlig de siste årene. Bildene ble tatt 17. november 1961, under ett år før hun døde.
På bildene virker Marilyn ungdommelig, leken, flørtende og bekymringsløs der hun poserer naken under hvite silkelaken. Hun virker strålende opplagt og det er ingen tegn til de mange problemene som har preget livet hennes det siste året. De fleste har nok sett noen av disse bildene før, for flere av dem er svært kjente, men boken inneholder en god del bilder som for mange vil være sjeldne. Bildene er virkelig nydelige. Flere av dem ser nesten ut til å være tatt ut av en drøm, både på grunn av måten de er knipset på og at Marilyns lyse hår går nesten i ett med de hvite laknene.
I boken forteller også Douglas om hvordan det var å jobbe med Marilyn. Han møtte henne tre ganger og alle tre gangene var hun som tre ulike personer. Den første gangen møtte han den blide nabojenten, som virket som alt annet enn en superstjerne og ett av verdens største sexsymboler. Den neste gangen de møttes, da bildene skulle bli tatt, møtte han den nærmest overjordiske fristerinnen som verden kjente henne som. Den siste gangen de møttes var da Marilyn skulle godkjenne hvilke av bildene som kunne brukes. Da virket hun både sliten og forstyrret. Hun ble heller ikke spesielt imponert over bildene første gangen hun så gjennom dem, men etterhvert som hun studerte dem mer ble hun mer positiv og fant en del som hun likte. Selv om Douglas naturligvis ikke ble så godt kjent med Marilyn etter bare tre møter, så gir det han skriver likevel et lite innblikk i hennes komplekse personlighet.
Dette er en virkelig flott bildebok, selv om den er altfor liten. Teksten er interessant, men det er ikke så mye og skriften er ganske stor. Så det går rimelig kjapt å lese gjennom alt. Bildene derimot er så nydelige at man lett blir sittende en god stund å titte på dem.
På bildene virker Marilyn ungdommelig, leken, flørtende og bekymringsløs der hun poserer naken under hvite silkelaken. Hun virker strålende opplagt og det er ingen tegn til de mange problemene som har preget livet hennes det siste året. De fleste har nok sett noen av disse bildene før, for flere av dem er svært kjente, men boken inneholder en god del bilder som for mange vil være sjeldne. Bildene er virkelig nydelige. Flere av dem ser nesten ut til å være tatt ut av en drøm, både på grunn av måten de er knipset på og at Marilyns lyse hår går nesten i ett med de hvite laknene.
I boken forteller også Douglas om hvordan det var å jobbe med Marilyn. Han møtte henne tre ganger og alle tre gangene var hun som tre ulike personer. Den første gangen møtte han den blide nabojenten, som virket som alt annet enn en superstjerne og ett av verdens største sexsymboler. Den neste gangen de møttes, da bildene skulle bli tatt, møtte han den nærmest overjordiske fristerinnen som verden kjente henne som. Den siste gangen de møttes var da Marilyn skulle godkjenne hvilke av bildene som kunne brukes. Da virket hun både sliten og forstyrret. Hun ble heller ikke spesielt imponert over bildene første gangen hun så gjennom dem, men etterhvert som hun studerte dem mer ble hun mer positiv og fant en del som hun likte. Selv om Douglas naturligvis ikke ble så godt kjent med Marilyn etter bare tre møter, så gir det han skriver likevel et lite innblikk i hennes komplekse personlighet.
Dette er en virkelig flott bildebok, selv om den er altfor liten. Teksten er interessant, men det er ikke så mye og skriften er ganske stor. Så det går rimelig kjapt å lese gjennom alt. Bildene derimot er så nydelige at man lett blir sittende en god stund å titte på dem.
