Norma Jeane - En blogg om Marilyn Monroe

Miniserien Blonde fra 2001 er basert på den fiktive romanen med samme navn skrevet av Joyce Carol Oates. Det er dessverre veldig mange som ikke er klar over at hverken boken eller miniserien er fiksjon og derfor tror på den historien om Marilyn som blir presentert. Jeg har ikke lest Blonde, men slik jeg har forstått det skal miniserien følge boken ganske tett. Poppy Montgomery spiller hovedrollen som Marilyn, og kjente personer som Patrick Dempsey, Jensen Ackles, Kirstie Alley og Ann-Margret medvirker i andre roller.

Mesteparten av handlingen er fiksjon, den er bare svært løst basert på fakta. Ettersom navnene på de fleste personene også har blitt endret kommer jeg til å skrive de fiktive navnene i parentes, slik at det er lettere å skjønne hvem det er snakk om. I miniserien blir det hevdet at Norma Jeane blir oppkalt etter skuespillerinnene Norma Talmadge og Jean Harlow, men dette er ikke riktig. Den riktige skrivemåten på navnet hennes kommer imidlertid frem, for i en scene blir hennes mor, Gladys, irritert over at navnet hennes er skrevet feil på en bursdagskake. Den første delen av miniserien bor Norma Jeane hos moren, men det blir såvidt nevnt at hun har bodd i fosterhjem. Hun har et godt forhold til mormoren Della. I virkeligheten døde imidlertid Della allerede i 1927, da Norma Jeane var litt over ett år gammel. Etter at Gladys får et mentalt sammenbrudd, og blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus, havner Norma Jeane på barnehjem. Deretter flytter hun inn hos fosterforeldrene Erwin «Doc» og Grace Goddard (Warren og Elsie). I virkeligheten var Grace en venninne av Gladys og slett ingen ukjent person. Det var også hun som plasserte Norma Jeane på barnehjem da hun ikke hadde mulighet til å ta vare på henne en periode. I miniserien begynner Norma Jeane å treffe en rekke ulike gutter når hun kommer i tenårene. Det skapte ekstra hodebry for Grace at «Doc» også viser litt interesse for henne. Grace bestemmer da at Norma Jeane må gifte seg. Den utvalgte er James Dougherty (Bucky Glazer). Norma Jeane og Jimmie har da aldri møttes før det er avtalt at de skal gifte seg, men dette er ikke riktig. Jimmie fremstilles for øvrig som en skikkelig drittsekk, som blant annet tvinger Norma Jeane til å stille opp på lettkledde bilder som han kan vise til kollegaene sine.

Fotografen Otto Ose er basert på alle fotografene som Norma Jeane jobbet med i begynnelsen av karrieren sin. Han introduserer henne for agenten Johnny Hyde (Isac Shinn), som lover at hun skal bli en filmstjerne. Det er han som sørger for at hun får sin første filmkontrakt. Det stemmer at Johnny var en svært viktig person i Marilyns tidlige filmkarriere, men de møttes ikke så tidlig. I miniserien er Johnny fortsatt i live under nakenbildeskandalen i 1952, men dør kort tid senere. I virkeligheten døde Johnny allerede i 1950. Herr R. er åpenbart basert på Darryl F. Zanuck som var produksjonssjef for 20th Century Fox. Det er han som hjelper Norma Jeane med å finne et nytt navn. Han har skrevet en liste med navn og det er ganske tilfeldig at valget faller på Marilyn. Hun ønsker selv å bruke etternavnet Monroe etter mormoren. I virkeligheten var det den tidligere skuespilleren Ben Lyon som hjalp Norma Jeane med å velge navn. Marilyn var heller ikke et tilfeldig valg. Ben synes nemlig at hun minnet om skuespillerinnen Marilyn Miller. Monroe var hennes mors pikenavn. I miniserien fortsetter de fleste å kalle henne Norma også etter at hun har begynt å bruke navnet Marilyn. I virkeligheten brukte hun navnet Marilyn både profesjonelt og privat. I miniserien besøker Marilyn moren regelmessig på sykehus, der hun forblir innlagt resten av Marilyns liv. I virkeligheten var Gladys en lengre periode ute av sykehus og bodde faktisk også en periode sammen med Marilyn. I miniserien er Marilyn gjennom hele livet besatt på å få kontakt med faren sin som hun ikke vet hvem er. Hun har bare sett et bilde av en mann som lignet på Clark Gable, og første gangen hun møter Clark konfronterer hun han med at han kanskje er faren hennes. I virkeligheten fikk Marilyn vite navnet på faren sin, og hun var fullt klar over at det ikke var Clark.

I miniserien innleder Marilyn et forhold til kameratene Cass Chaplin og Eddie G. samtidig. Disse rollefigurene er basert på Charlie Chaplin jr. og Edward G. Robinson jr. Dette trekantforholdet fører til at hun blir gravid, men det er naturligvis umulig å si hvem som er faren. Marilyn bestemmer seg til slutt for å ta abort, når hun innser at de aldri kommer til å ta ansvar for hverken henne eller barnet. Dette er ren fiksjon. Det ryktes riktignok at Marilyn hadde et forhold til Charlie Chaplin jr., men uansett om dette stemmer var det ikke seriøst og ihvertfall ikke et trekantforhold. I miniserien fremstilles det som at hun møter Arthur Miller for første gang gjennom Lee Strasberg. I virkeligheten møtte hun Arthur for første gang flere år før hun møtte Lee, og de to mennene kom heller ikke spesielt godt overens. Miniserien slutter med at hun fremfører bursdagssangen til president John F. Kennedy, så det er ikke inkludert noen spekulasjoner om hvordan hun døde. Det er heller ikke inkludert noe om Milton H. Greene eller Marilyn Monroe Productions, og det hintes bare såvidt til konflikten med 20th Century Fox.

Jeg synes Marilyn blir fremstilt som forvirret, svak og hjelpeløs. Hun virker også litt forstyrret, ettersom det nesten ser ut som det er umulig for henne å ha en normal samtale. Humøret hennes veksler mellom en nervøs latter og gråting. Hvorfor hun hadde lyst til å bli skuespillerinne kan man også undre seg over, for jeg synes egentlig ikke at dette kommer klart frem. Hun er ikke innstilt på å gjøre noen større innsats enn å sprike med beina for de rette mennene, selv om dette helt tydelig plager henne. Mulighetene nærmest faller ned i fanget hennes. Det er ikke takket være hardt arbeid at hun blir en stjerne, det er utelukkende på grunn av sex og tilfeldigheter. Under hver eneste filminnspilling kommer hun med mildt sagt merkelige forslag til hvordan rollen hennes skal forbedres. Hun er en person som har null kontroll på livet sitt, men som det er lett å synes synd på ettersom hun åpenbart har blitt helt ødelagt av den vanskelige bakgrunnen sin. Men hun er ikke en person man får respekt for. Jeg er overhodet ikke fornøyd med denne fremstillingen av Marilyn.

Dersom du greier å bare ta denne miniserien for det den er, nemlig fiksjon, kan den sikkert være underholdende. Det greier imidlertid ikke jeg, så jeg blir bare sittende og irritere meg over alt som ikke er riktig.

Her er en scene med Marilyn, Cass og Eddie G.:



Her er scenen der Marilyn tar abort: