Norma Jean & Marilyn (1996)
Den mest kjente biografiske filmen om Marilyn er nok Norma Jean & Marilyn. Dette er en TV-film fra 1996 med Ashley Judd og Mira Sorvino i hovedrollene som henholdsvis Norma Jean Dougherty og Marilyn Monroe. Veldig mange har blitt introdusert for Marilyns livshistorie gjennom denne filmen, men dessverre er den så full av faktafeil at det er vanskelig å engang ta den seriøst. Det er rett og slett altfor mange feil til at jeg kan kommentere alle, så jeg kommer bare til å påpeke noen av de som jeg reagerte mest på. Norma Jeane er, som jeg håper alle legger merke til, skrevet feil, men ettersom det er dette rollefiguren i filmen heter så må jeg også skrive det slik i dette innlegget.
Aller først vil jeg bare få med at jeg har full forståelse for at når man skal produsere en biografisk film, så må man som oftest endre litt på enkelte opplysninger for å få best mulig flyt i historien. Jeg kan derfor gå med på at man i denne filmen ikke har tatt med alle fosterhjemmene som Norma Jeane var innom, at det fremstilles som at hun poserte naken for Tom Kelley før hun hadde begynt som skuespillerinne og at hun møtte agenten Johnny Hyde på et tidligere tidspunkt enn det hun i virkeligheten gjorde. I tillegg er det helt naturlig at ikke alle filmene hun spilte i er nevnt.
I filmen bor Norma Jean hos moren Gladys helt frem til hun blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. I virkeligheten bodde hun hos fosterforeldrene Albert Wayne og Ida Bolender, som hun var hos frem til hun var sju år gammel, da Gladys hadde spart opp nok penger til å kjøpe et hus som hun og Norma Jeane flyttet inn i. I filmen besøker Norma Jean mormoren sin, Della, på psykiatrisk sykehus. Det er riktig at hun var innlagt, men hun døde faktisk på sykehuset allerede i 1927, da Norma Jeane var litt over et år gammel. Etter at Gladys har blitt tvangsinnlagt flytter Norma Jean inn hos Grace Goddard, men blir sendt på barnehjem etter at ektemannen til Grace, «Doc» Goddard, prøver å kysse henne på munnen. Det ryktes at dette er grunnen til at hun måtte flytte fra familien Goddard, men det stemmer dårlig overens med at Norma Jeane i virkeligheten flyttet tilbake til dem på et senere tidspunkt. I filmen flytter hun inn hos ekteparet Bolender etter oppholdet på barnehjemmet.
Ekteskapet med James Dougherty blir det ikke vist noe fra i filmen. I stedet fokuseres det på et forhold som hun har innledet med Eddie Jordan, etter at ekteskapet hennes har tatt slutt. Eddie er basert på ingen ringere enn bløffmakeren Ted Jordan, og historien hans om at hun innledet et forhold til onkelen hans, Ted Lewis, er inkludert. Både Norma Jean og Eddie drømmer om en skuespillerkarriere, men forskjellen mellom dem er at hun anser talent som fullstendig uvesentlig. Norma Jean er nemlig fast bestemt på å ligge seg til toppen. Det blir vist at hun bleker håret og får utført litt plastisk kirurgi, og dermed blir en helt annen person. Etter at hun har fått kontrakt med 20th Century Fox må hun også få seg et nytt navn. Fornavnet Marilyn blir bestemt ettersom Ben Lyon synes at hun minner om Marilyn Miller. Etternavnet Monroe får hun da de to diskuterer etternavnene til amerikanske presidenter. I virkeligheten brukte hun Gladys' pikenavn som sitt nye etternavn.
Marilyn i filmen bekrefter alle fordommer som finnes om den virkelige Marilyn. Hun er dum, billig og talentløs. Interessant nok snakker hun også med den «typiske» Marilyn Monroe-stemmen hele tiden. Vi får selvsagt se at hun har et høyt forbruk av sovepiller, som hun er fullstendig avhengig av før hun i det hele tatt har blitt kjent. De store søvnproblemene som hun slet med i mange år nevnes såvidt. I stedet fremstilles det som at hun tar pillene mest for moro skyld, og for å stenge ute de plagsomme hallusinasjonene der Norma Jean dukker opp og kritiserer henne. Dette er helt latterlig å se på, for Marilyn var aldeles ikke så syk.
Marilyns kamp for å bli tatt seriøst som skuespillerinne er bare såvidt nevnt. Alt det harde arbeidet som hun i virkeligheten gjorde for å forbedre seg selv, hadde vel ikke passet så bra med den Marilyn som presenteres i filmen. Når man ser filmen får man full forståelse for at hun ikke blir tatt seriøst, for som tidligere nevnt eier hun ikke talent og synes heller ikke selv at dette er så farlig. Hun er ikke innstilt på å gjøre noen større innsats enn å sprike med beina for de rette mennene.
Forholdet til president John F. Kennedy og hans bror, justisminister Robert Kennedy, er selvsagt også inkludert. Det er den velkjente historien der hun først innleder et forhold til John, og etter at han er lei av henne, innleder hun et forhold til Robert, som også dumper henne etter at han hadde fått det han ville ha. Heldigvis blir det ikke antydet at de var involvert i hennes død. I filmen tar hun en overdose soverpiller for å ta livet sitt og dør i ambulansen. Det at hun døde i en ambulanse er imidlertid ikke riktig. Måten blodet stivnet på i kroppen hennes, ifølge obduksjonsrapporten, beviser at hun døde mens hun lå på magen, og dette gjør man som kjent ikke i en ambulanse.
Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som var motivasjonen bak denne filmen. Etter at filmen er over misliker man både Norma Jean og Marilyn så mye at det mest av alt frister å knuse hele TV-skjermen. Dette er med andre ord ikke en film for de som er oppriktig interessert i å bli kjent med Marilyn.
Her er traileren til filmen:
Aller først vil jeg bare få med at jeg har full forståelse for at når man skal produsere en biografisk film, så må man som oftest endre litt på enkelte opplysninger for å få best mulig flyt i historien. Jeg kan derfor gå med på at man i denne filmen ikke har tatt med alle fosterhjemmene som Norma Jeane var innom, at det fremstilles som at hun poserte naken for Tom Kelley før hun hadde begynt som skuespillerinne og at hun møtte agenten Johnny Hyde på et tidligere tidspunkt enn det hun i virkeligheten gjorde. I tillegg er det helt naturlig at ikke alle filmene hun spilte i er nevnt.
I filmen bor Norma Jean hos moren Gladys helt frem til hun blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. I virkeligheten bodde hun hos fosterforeldrene Albert Wayne og Ida Bolender, som hun var hos frem til hun var sju år gammel, da Gladys hadde spart opp nok penger til å kjøpe et hus som hun og Norma Jeane flyttet inn i. I filmen besøker Norma Jean mormoren sin, Della, på psykiatrisk sykehus. Det er riktig at hun var innlagt, men hun døde faktisk på sykehuset allerede i 1927, da Norma Jeane var litt over et år gammel. Etter at Gladys har blitt tvangsinnlagt flytter Norma Jean inn hos Grace Goddard, men blir sendt på barnehjem etter at ektemannen til Grace, «Doc» Goddard, prøver å kysse henne på munnen. Det ryktes at dette er grunnen til at hun måtte flytte fra familien Goddard, men det stemmer dårlig overens med at Norma Jeane i virkeligheten flyttet tilbake til dem på et senere tidspunkt. I filmen flytter hun inn hos ekteparet Bolender etter oppholdet på barnehjemmet.
Ekteskapet med James Dougherty blir det ikke vist noe fra i filmen. I stedet fokuseres det på et forhold som hun har innledet med Eddie Jordan, etter at ekteskapet hennes har tatt slutt. Eddie er basert på ingen ringere enn bløffmakeren Ted Jordan, og historien hans om at hun innledet et forhold til onkelen hans, Ted Lewis, er inkludert. Både Norma Jean og Eddie drømmer om en skuespillerkarriere, men forskjellen mellom dem er at hun anser talent som fullstendig uvesentlig. Norma Jean er nemlig fast bestemt på å ligge seg til toppen. Det blir vist at hun bleker håret og får utført litt plastisk kirurgi, og dermed blir en helt annen person. Etter at hun har fått kontrakt med 20th Century Fox må hun også få seg et nytt navn. Fornavnet Marilyn blir bestemt ettersom Ben Lyon synes at hun minner om Marilyn Miller. Etternavnet Monroe får hun da de to diskuterer etternavnene til amerikanske presidenter. I virkeligheten brukte hun Gladys' pikenavn som sitt nye etternavn.
Marilyn i filmen bekrefter alle fordommer som finnes om den virkelige Marilyn. Hun er dum, billig og talentløs. Interessant nok snakker hun også med den «typiske» Marilyn Monroe-stemmen hele tiden. Vi får selvsagt se at hun har et høyt forbruk av sovepiller, som hun er fullstendig avhengig av før hun i det hele tatt har blitt kjent. De store søvnproblemene som hun slet med i mange år nevnes såvidt. I stedet fremstilles det som at hun tar pillene mest for moro skyld, og for å stenge ute de plagsomme hallusinasjonene der Norma Jean dukker opp og kritiserer henne. Dette er helt latterlig å se på, for Marilyn var aldeles ikke så syk.
Marilyns kamp for å bli tatt seriøst som skuespillerinne er bare såvidt nevnt. Alt det harde arbeidet som hun i virkeligheten gjorde for å forbedre seg selv, hadde vel ikke passet så bra med den Marilyn som presenteres i filmen. Når man ser filmen får man full forståelse for at hun ikke blir tatt seriøst, for som tidligere nevnt eier hun ikke talent og synes heller ikke selv at dette er så farlig. Hun er ikke innstilt på å gjøre noen større innsats enn å sprike med beina for de rette mennene.
Forholdet til president John F. Kennedy og hans bror, justisminister Robert Kennedy, er selvsagt også inkludert. Det er den velkjente historien der hun først innleder et forhold til John, og etter at han er lei av henne, innleder hun et forhold til Robert, som også dumper henne etter at han hadde fått det han ville ha. Heldigvis blir det ikke antydet at de var involvert i hennes død. I filmen tar hun en overdose soverpiller for å ta livet sitt og dør i ambulansen. Det at hun døde i en ambulanse er imidlertid ikke riktig. Måten blodet stivnet på i kroppen hennes, ifølge obduksjonsrapporten, beviser at hun døde mens hun lå på magen, og dette gjør man som kjent ikke i en ambulanse.
Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som var motivasjonen bak denne filmen. Etter at filmen er over misliker man både Norma Jean og Marilyn så mye at det mest av alt frister å knuse hele TV-skjermen. Dette er med andre ord ikke en film for de som er oppriktig interessert i å bli kjent med Marilyn.
Her er traileren til filmen:
Nora Alexa
12.mai.2009 kl.23:19
Lisa Christin
13.mai.2009 kl.12:03
Margrethe
14.mai.2009 kl.20:32
Norma Jeane
14.mai.2009 kl.20:51