Norma Jeane - En blogg om Marilyn Monroe

Denne filmen handler om den skilte og deprimerte kvinnen Roslyn Taber, som tilfeldigvis møter den aldrende cowboyen Gay Langland og hans venn, piloten Guido. Senere møter de også Perce Howland, som risikerer livet på rodeo fordi han ikke har noe bedre å ta seg til. Alle fire har det til felles at de ikke helt har funnet ut hva de skal gjøre videre med livene sine. Marilyn og Clark Gable spiller hovedrollene som Roslyn og Gay, mens Eli Wallach og Montgomery Clift spiller Guido og Perce.

Marilyns tredje ektemann, forfatteren og dramatikeren Arthur Miller, skrev manuset til denne filmen som en kjærlighetsgave til henne. Likhetene mellom Marilyn og Roslyn er derfor mange. Begge er skilte kvinner med et vanskelig forhold til sin mor. I tillegg forteller Roslyn i filmen at hun ikke ønsket å få barn med sin eksmann. I manuset sitt skrev Marilyn at hun følte det på samme måten med en hun kalte JD. Marilyns store kjærlighet til dyr kommer også frem i filmen, og scenen der Roslyn desperat prøver å redde hestene fra å bli slaktet, er påfallende lik da hun selv prøvde å redde en nyfødt kalv fra å bli kjøttmat.

Innspillingen ble imidlertid en stor prøvelse for alle de involverte. Mange av scenene ble spilt inn i ørkenen i Nevada, og det var ikke akkurat de mest gjestmilde omgivelsene. Regissør John Huston skal i tillegg ha vært litt for glad i gambling, mens storrøykeren Clark insisterte på å gjøre sine egne stunts, til tross for hans sviktende helse. Montgomery hadde på sin side, etter en alvorlig bilulykke på midten av 1950-tallet, begynt å misbruke piller og alkohol, og Marilyn var både fysisk og psykisk utslitt og ofte ute av stand til å jobbe. Avhengigheten hennes til sovemedisiner var tydelig årsaken til mange av problemene hennes, og John befalte Arthur til å gripe inn. Han var overbevist om at dersom hun ikke fikk hjelp kom hun til å dø. Til slutt måtte Marilyn bli innlagt på sykehus i Los Angeles for å hvile og bli avruset. I tillegg var ekteskapet mellom Arthur og Marilyn i så dårlig forfatning at det ikke stod til å redde.

Problemene tok heller ikke slutt, selv om innspillingen utrolig nok hadde blitt fullført. Clark hadde overanstrengt seg og fikk et hjerteinfarkt dagen etter at innspillingen var fullført. Elleve dager senere døde han. Som om ikke dødsfallet til barndomsidolet hennes var ille nok, ble Marilyn anklaget for å ha vært ansvarlig for dette, både i enkelte medier og blant Clark-fansen. Tilfeldige personer ropte «morder» til henne på gaten, og Marilyn ble dypt deprimert og vurderte å ta sitt eget liv. Hun måtte bli innlagt på psykiatrisk sykehus i februar 1961.

The Misfits ble ingen suksess da den ble sluppet, men har i ettertid oppnådd en viss kultstatus. Blant annet har det legendariske punkbandet The Misfits tatt sitt navn etter denne filmen. Jeg synes den er veldig interessant og har ikke noe å utsette på hverken manuset og skuespillerprestasjonene. Dette er nok den av Marilyn-filmene som skiller seg mest ut, og den skulle også vise seg å bli den aller siste filmen hun fullførte. En annen ting som er litt interessant er å sammenligne skuespillerprestasjonen hennes i Ladies of the Chorus, som var hennes første hovedrolle, med denne, som ble hennes siste. Det er ingen tvil om at hun virkelig hadde utviklet talentet sitt. Sluttscenen i The Misfits er også verdt å nevne, for den er både trist og vakker når man tenker på hvordan det gikk for disse menneskene i det virkelige liv.

Her er traileren til filmen: