Norma Jeane - En blogg om Marilyn Monroe

Denne filmen handler om Richard Sherman som har vært lykkelig gift i sju år, men som fristes av en annen kvinne da han er alene hjemme en sommer. Marilyn spiller «den andre kvinnen». Vi får aldri vite navnet på rollefiguren hennes.

Tom Ewell, som spiller den mannlige hovedrollen, hadde den samme rollen i Broadway-teaterstykket som filmen er basert på. Manuset måtte imidlertid tones kraftig ned før teaterstykket kunne filmatiseres. Sensurloven i Hollywood forbød nemlig filmer å fremstille utroskap på en humoristisk måte.

George Axelrod, som skrev manus til teaterstykket, har uttalt at det ikke er noen symbolsk grunn til at den kvinnelige hovedrollen ikke fikk noe navn, men rett og slett fordi han ikke fant et navn som passet. Han synes imidlertid at av alle de skuespillerinnene som har spilt denne rollen opp igjennom årene, kom Marilyn nærmest slik som han hadde forestilt seg den. Basert på dette har George også innrømmet at, dersom han hadde skrevet teaterstykket i dag, så hadde han sannsynligvis gitt den kvinnelige hovedrollen navnet Marilyn.

Ekteskapet mellom Marilyn og Joe DiMaggio tok slutt under innspillingen av filmen. En medvirkende årsak var den legendariske scenen der Marilyn får den hvite kjolen sin blåst opp av luften fra en t-banerist. Den ble opprinnelig spilt inn i New York, og flere tusen skuelystne hadde møtt opp for å se. For hver gang kjolen hennes blåste opp ble det stor jubel blant publikum. Joe likte dette svært dårlig, og etterpå hadde de en opprivende krangel der han sannsynligvis brukte vold mot henne. Det viste seg til slutt at scenen ikke kunne brukes i filmen på grunn av all støyen fra de skuelystne, så den måtte spilles inn på nytt i studio.

Marilyns rolle i denne filmen er nok, i tillegg til rollen hennes i Gentlemen Prefer Blondes, den som forbindes mest med henne. Til tross for at rollefigurene hennes i begge disse filmene er svært ulik hvordan hun var i virkeligheten, var det én bestemt scene i The Seven Year Itch som hun virkelig kjente seg igjen i: Det gjelder en samtale som Marilyns rollefigur og Richard har, hvorpå han hevder at ingen pene jenter er interessert i han. Marilyns rollefigur svarer imidlertid at hun ikke ønsker seg en typisk kjekkas, men heller en normal, snill og litt sjenert mann.

Dette er en svært morsom film som du blir i godt humør av. Den inneholder alt fra hysteriske situasjoner og forviklinger, til treffende og morsomme replikker. Spesielt Richard har en del gullkorn å komme med. Det er også ganske interessant å tenke på at denne filmen, som i dag bare virker koselig og uskyldig, beveget seg i grenselandet til det vulgære på den tiden.

Her er traileren til filmen: