Marilyn and Me: Sisters, Rivals, Friends
Den neste boken jeg vil anbefale er Marilyn and Me: Sisters, Rivals, Friends, skrevet av Susan Strasberg. Hun var datter av Lee og Paula Strasberg. Lee var en ekstremt viktig person i teater- og filmmiljøet, og regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting. Han startet selv flere teaterskoler, men er nok mest kjent for sin langvarige karriere på det legendariske Actors Studio i New York.
Marilyn møtte Susan for første gang på settet til There's No Business Like Show Business i 1953, og fortalte henne at hun hadde lyst til å studere hos Lee på Actors Studio. Susan trodde ikke på henne, men to år senere møtte hun henne igjen i familien Strasbergs hjem. Lee var svært imponert over Marilyns talent og gikk med på å jobbe med henne. Hun deltok både i private klasser med han og på Actors Studio. Lees kone Paula jobbet som Marilyns skuespillerinstruktør på alle hennes siste filmer, fra og med Bus Stop. Marilyn fikk derfor et veldig nært forhold til familien Strasberg, faktisk så nært at hun ble som et familiemedlem selv.
I boken forteller Susan om livet sitt og forholdet til familien. Hun forteller også om Marilyns oppturer og nedturer på en ærlig, men respektfull måte. Du blir kjent med en snill, sjenert og morsom kvinne, som har problemer med å takle vonde opplevelser fra barndommen. Susan legger ikke skjul på at Marilyn slet med psykiske problemer, samt pille- og alkoholmisbruk. Hun forteller også svært åpent om at hun likevel var sjalu på henne på grunn av all oppmerksomheten som hun fikk fra Lee og Paula. I hvert kapittel bidrar venner og kjente av både Susan og Marilyn med sine tanker og minner, noe som gir deg enda større innsikt.
Denne boken gir deg en mulighet til å bli kjent med mennesket Marilyn gjennom personer som faktisk kjente henne. Du får ikke vite så mange detaljer om livet hennes før hun ble kjent med familien Strasberg, men dette finnes det andre bøker som tar opp. Dersom du leser My Sister Marilyn og deretter leser Marilyn and Me: Sisters, Rivals, Friends har du en veldig god oversikt over både Marilyns livshistorie og hvordan hun var som person.
Det siste kapittelet i boken har Susan skrevet i nåtid, altså i 1991. Hun forteller om familien Strasbergs liv etter Marilyns død, og deler sine tanker om hvordan og hvorfor Marilyn fortsatt huskes. Hun avslutter boken med dette:
«When Marilyn was a young girl, whenever she was going to do anything important she asked her friends, 'Hold a good thought for me.' She believed that energy followed thought. Toward the end of her life, when she was in trouble, at a turning point where life held both more promise and more pain, she asked again, 'Please hold a good thought for me,' an urgent letter delivered with a smile.
There's a poem of Sara Teasdale's that reminds me of Marilyn:
I saw a star slide down the sky,
blinding the North as it went by,
too burning and too bright to hold,
too lovely to be bought or sold,
good only to make wishes on
and then forever to be gone.
Only she isn't gone. She is still here. My mother believed that Marilyn was 'a true star, a selfilluminating body.' Now Marilyn is like one of those stars we look up at to make wishes on. It has died, but its light is still travelling toward us. And we are holding a good thougt for her.»
