Norma Jeane - En blogg om Marilyn Monroe

Nå lurer dere kanskje på hvordan jeg engang kan stille spørsmål om noe som «alle» vet, men faktum er at dette bare er en stor misforståelse.

Marilyn stilte opp på flere dristige pinupbilder på slutten av 1940-tallet, før hun hadde slått gjennom som skuespillerinne. Den 27. mai 1949 stilte hun opp for fotografen Tom Kelley, og resultatet ble de to legendariske bildene «A New Wrinkle» og «Golden Dreams» som ble publisert i pinupkalendere. Marilyn fikk 50 dollar for innsatsen, penger som hun trengte til å betale utgifter for bilen sin. Kalenderene med Marilyn-bildene ble svært populære, spesielt den med «Golden Dreams»-bildet.

I mars i 1952 hadde Marilyn for alvor begynt å få fart på skuespillerkarrieren sin, og mange begynte å spekulere i om hun var den nakne kvinnen som de hadde sett bilder av. På tross av protester fra 20th Century Fox, insisterte hun på å fortelle sannheten. Hun bekreftet ryktene til pressen, men forklarte at hun gjorde det fordi hun trengte penger. Marilyn insisterte også på at hun ikke skammet seg over bildene, fordi hun ikke hadde gjort noe galt. Hun fikk sympati og ble tilgitt av fansen, mye på grunn av den overdrevne historien om barndommen sin som hun tidligere hadde fortalt.

Hugh Hefner kjøpte rettighetene til «Golden Dreams»-bildet, og publiserte det i den første utgaven av Playboy i desember 1953. Et annet og mer påkledd bilde av Marilyn ble trykket på magasinets forside. Som midtsidepike fikk Marilyn tittelen «Sweetheart of the Month», men fra og med neste nummer ble midtsidepikene kalt «Playmate of the Month». Hugh Hefner har innrømmet at han aldri har møtt Marilyn. Til tross for dette har han kjøpt krypten ved siden av hennes som sitt fremtidige gravsted.

Når Marilyns navn nevnes i media er det svært ofte i forbindelse med Playboy, og journalistene hevder at hun faktisk kastet klærne for magasinet. Dette er svært synd. For dersom hun faktisk hadde gjort det, så hadde hun sannsynligvis sabotert enhver sjanse til å bli en seriøs skuespillerinne, og det var jo det hun jobbet så hardt for.